Mandal Havn trengte to nye pullerter – trossefester – på Gismerøya kai. Pullertene skal brukes til å holde oljerigger på opptil 250 tonn i ro, og da sier det seg selv at dimensjonene er store. De voldsomme kreftene fra pullertene må overføres trygt til fjellet. Til det trengs seks forankringer per pullert: Fire vertikale tar trykklaster, mens to forankringer på skrå under kaien tar strekklaster.
– For å bore de vertikale hullene kunne vi stå på kaien. Men å bore skrått inn under kaien var utfordrende. Da måtte vi stå på lekter ute i sjøen, forteller Kverme.
Her bores vertikale forankringer til pullert.
«Siktet» med krybbe
Med ca. 24 meter fôringsrør skrått fra en utsparing i kaien ned til bunnen er det presisjon som gjelder for å treffe riktig.
– Vi laget en slags krybbe vi tredde røret gjennom, og den ble boltet fast under kaien, forklarer Kverme. Mye vær og vind gjorde ikke jobben lettere; det var bare mulig å bore når sjøen var noenlunde stille.
– I tillegg var det ganske mye vekt involvert, med 323-rør og borstreng. Så vi var nervøse for hvordan det skulle gå, sier Kverme.
Spesiell løsning for utstyr
Vel nede ved sjøbunnen fortsetter jobben: Da bores fjellfoten, som er ytterligere 11 meter. Her er diameteren 291 mm. Riktig boreutstyr er viktig for å lykkes med en så krevende oppgave. Det ble valgt i samarbeid med leverandøren ABK-Qviller, som anbefalte Drill Thru kombinert med styring fra pilothullet direkte fra hammeren. Med Drill Thru kan boringen av fjellfoten fortsette uten at borekronen må trekkes opp.
– Det var definitivt en fordel her, sier Kverme. Den 11 m lange fjellfoten må naturligvis være veldig rett når stålkjernen til slutt skal på plass. Liten overdekning i fjellfoten – ca. 60 mm – gir minimalt rom for slingring.
– Med trepunkts styring har du muligheten til å bore et rett hull, forklarer Wahlström, og utdyper: Det første punktet må være så nær borekronen som mulig, det andre etter hammeren og et tredje punkt lengre bak.
10 tonn stålkjerne
Stålkjernene ble sveiset ferdig på forhånd. Totalt ble skråpunktene drøyt 35 meter, og 10 tonn stål som skulle tres inn i fôringsrøret og ned til fjellfoten for å treffe et ganske lite hull.
– Da hele lengden ble løftet opp med mobilkranen, var det ganske mange som hadde vondt i magen, forteller Kverme. På grunn av vekta var det også en kranbil i tillegg.
– Har du ikke boret rett, får du ikke inn den stålkjernen! Det var det nervøse momentet, sier Wahlström. Men bølgene uteble, presisjonen underveis hadde vært god og stålkjernen traff fjellfoten slik den skulle – hver gang.
Stålkjernene ble sveiset sammen på kaia. Kjernene var i dimensjon 220 mm, som vil si 304 kg per m – totalt 10,6t på de to lengste skråpunktene.
– Du må ha gode folk med deg
– Dere løste oppdraget på en smart måte?
– Ja, det vil jeg si. Det var en krevende jobb med mye tenking, og du må ha gode folk med deg. På dette prosjektet har jeg fått veldig mye hjelp av ABK-Qviller. Patrik er veldig flink bor-teknisk, og var med meg i Mandal en hel dag for å se på hvordan vi skulle løse dette på best mulig måte, forteller Kverme. Hun skryter også av de andre leverandørene, og selvsagt av borerne.
Se hva vi tilbyr av tjenester her.
– De har vært med på lekterjobber før. Det har alt å si at du har erfarne folk på sånne jobber.
– Har du ikke boret rett, får du ikke inn den stålkjernen, sier Patrik Wahlström.