Typiske bruksområder er gater og fortau, men også mindre anlegg som gårdsplasser, innkjøringer til garageanlegg og lekeplasser. I de seneste årene har også idrettsanlegg og andre typer bruksområder kommet til. Oppbygningen av et snøsmelteanlegg kan utføres på svært mange måter. Tradisjonelt har slike anlegg vært uten grunnisolasjon. Dette betyr imidlertid at responstid dobles i forhold til anlegg med isolasjon.
Regulering av snøsmelteanlegg
Vann med tilsatt frostvæske sirkulerer i rør av PEX eller PE, lagt i bakken. Smelteeffekten oppnås ved at varmen i vannrørene overføres til bakkens overflate. Vannet varmes via kjelesentralen fortrinnsvis indirekte via en varmeveksler. Reguleringen starter og stopper anlegget etter behov, ved snøfall eller ved isdannelse på overflaten.
For små anlegg (opp til 50 m²) benyttes en elektronisk termostat ETR2 med ute- og bakkeføler for start og stopp av sirkulasjonspumpen ved veksleren. For å hindre frostsprengning av veksleren skal det etableres varmelås eller ventil med frostsikringstermostat.
Effektbehov for is- og snøfrie gater og utearealer
Nødvendig effektbehov til snøsmelteanlegg varierer etter ønsket funksjon og regulering, samt beliggenhet. Dersom snøsmelteanlegget skal dimensjoneres for momentan avsmelting under alle temperaturforhold, ville dette kreve svært store effekter på minimum 800-1000 W/m², og er derfor sjelden en aktuell løsning.
Normalt dimensjoneres anleggene slik at det ved snøfall bygger seg opp et lite teppe med snø på flaten. Snølaget fungerer da som isolasjon mot dekket og avsmeltingen går raskere. Fordampingen og uttørking vil skje gradvis etter at snøen er smeltet. Maksimalt effektbehov oppstår når nedbørsintensiteten er størst og normalt når utetemperaturen er mellom 0 og -6 °C.
Les mer om systemløsninger for snøsmelteanlegg.
Effektbehovet pr. m² rundt indre Oslofjord er 200-250 W/m². I deler av landet med mildere klima og moderat nedbørsintensitet vil effektbehovet være ca. 175-200 W/m². I kaldere og nedbørsintensive områder bør man vurdere effekten på ca. 300 W/m².
Fordelingssystem
I de fleste små og mellomstore anlegg opp til 300-400 m², vil det være mest kostnadseffektivt å installere 20 mm rør i grunnen. I større anlegg, eller i anlegg der man grunnet plassering av rørfordeler ønsker å legge lengre rørsløyfer, monteres 25 mm rør i grunnen. Rørene i bakken kobles til en fordeler som enten plasseres innendørs, eller i en utvendig kum. Fordelen med innendørs plassering er at driftsansvarlig og servicepersonell får enkel tilgang. Fordeleren tilknyttes varmeveksleren i kjelesystemet, som installeres parallelt mot kjelesystemet eller i kjelesystemets retur.
Ved et varmebehov på 250 W/m², vil man med 20 mm rør lagt med cc 200 mm kunne legge 150 meter sløyfe mot et trykkfall på ca. 40 kPa. Trykkfall i rørfordeler og fordelingsledninger kommer i tillegg. Tilsvarende vil man ved bruk av 25 mm rør lagt med cc 250 mm ved samme effektbehov kunne legge 200 m sløyfe mot et trykkfall på ca. 60 kPa over rørsløyfen. For å sikre at anlegget er i hydraulisk balanse, skal alle rørsløyfene ha samme trykkfall. Dette oppnås ved at alle rørsløyfene legges like lange og at fordeleren i slike anlegg monteres med vendt retur.